Artikkel i Stavanger Aftenblad  11.11.04  (Litt redigert)  Revidert 9.8.05

Se også ukeavisen Ledelse: Hva mener næringsministeren?

*Amerikansk konkurslovgivning er blitt ubetydelig reviidert i februar 2005 - ser her  Systemet er fundamentalt forskjelling -ingen straff, ingen lønnstrekk osv.

Nå vil næringsministeren gjøre det stuerent å mislykkes og dagens praksis beskriver han slik: ”Det kan strupe nødvendig nyskaping”.  Det bør vel også være ganske mange flere gode grunner?

Den engelske regjeringen begrunner liberalistiske og raske gjeldssaneringsløsninger med at folk skal ikke avskrekkes eller skremmes fra å starte opp sin egen arbeidsplass og kanskje noen til.
 
 

Dette er en stor belastning på helse- og sosialbudsjettene og en stor årsak til familieoppløsning. (www.lende.no/sykdom) Det er ofte ikke bare offeret som faller utenfor.  Det kan gå ut over hele familier - kanskje i generasjoner? Det er forskning som tyder på at kommer en først inn i trygdesystemet, kommer en vanskelig ut. I tillegg har det vist seg at barn av disse familiene også har en større sannsynlighet til å havne på trygd.

Det er ofte de mest nyskapende, de mest idealistiske og kreative som på den måten havner utenfor.  Derfor bør vi ikke bare se på sosialkostnadene, men på de tapte inntektene og den nyskaping landet går glipp av.

Blant økonomer ( i f.eks. England) er det alminnelig erkjent at fornuftige saneringsordninger, som raskt rehabiliterer folk, fører til økt bruk av kreditt og derfor stimulerer forbruk og arbeidsmarkedet. (I Norge tror jeg ikke at fagfolk har reflektert noe særlig over dette? ) Dette er en av grunnene til at næringslivet selv og finansinstitusjonene (i land som har amerikansk/engelske løsninger) er de fremste talsmenn for enkle og raske løsninger.  Ikke alle ser økt forbruk som ønskelig.  Det bør likevel være enighet om at de lidende forgjeldede ikke skal betale begrenset forbruk med sine liv og helse? 

Frykten for å mislykkes holder mange tilbake fra å prøve. I England er det 35% som hindres i å forsøke.  I USA er prosenten 22%. I Norge ???.  Men poltikerne ønsker gjennom gode lover og minske denne frykten.  Unge Høyre har en T-skjorte med "Det er lov å lykkes".  For å lykkes må en redusere frykten for å mislykkes.  Det er lov å mislykkes?

Titusener har tatt en risiko og tapt.  Disse er blitt straffet, stigmatisert og ofte satt utenfor det alminnelige samfunn på en nedverdigende og grov måte. Mildt sagt, dette er skandaløst. 

Disse vurderingene gjelder ikke bare for folk som starter næringsvirksomhet.  Det  er det samme for vanlige folk som blir gjeldsofre.  Det skjer når en ikke har tatt høyde for at uventede ting kan skje:  Arbeidsledighet, sykdom, familieoppløsning, andre uventede tap eller at en er blitt fristet til å ta opp for mye lån.  Folks økonomiske sans er forskjellig, som på alle livets forhold.  De som selger på kreditt eller gir lån vet dette. Det er kalkulert at noen skal falle utenfor. Långiverne tjener mest på kundene som balanserer på kanten av ”stupet”.  Det blir ilagt gebyrer og høye renter. Dette er statistikk og kalles ”risk-management”

"Skyldnernes problem er ikke lav moral, men lav inntekt, sier kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i inkassoselskapet Lindorff. Etter å ha studert selskapets saks- og skyldnerdatabase, har han funnet ut hvilke grupper som får flesteparten av namsmennenes regninger"

"For tre år siden ville justisminister Odd Einar Dørum hjelpe de fattige. Da kuttet han inkassoselskapenes salærer med 150 kroner. Siden den gang har han økt statens eget inkassogebyr med 2 297 kroner. Nedsettelsen av det private inkassosalæret ble omtalt som "et ledd i regjeringens kamp mot fattigdom i Norge". Dørum sendte ut pressemelding, og kom med følgende begrunnelse:--- Bakgrunnen for reduksjonen er at inkassosatsene har økt kraftig de siste årene. Grunnen til dette er at satsene i dag er knyttet til rettsgebyret, og at rettsgebyret har økt klart mer enn de alminnelige prisstigningen. Dette har ført til en vanskeligere situasjon for skyldnerne, sa han. "