Som spesialpedagog er jeg blitt slått av lærerenes maktesløshet når det gjelder å løse konflikter mellom elever. Her er et eksempel på konflikter som lærere har vanskelig for å løse.
To bekymrede lærere kom til meg - de forstod ikke hvordan de kunne løse konflikter mellom to elever. Det handler om at A ved flere tilfeller, hadde blitt skubbet/plaget i skolens korridor av B.
Lærerne tok kontakt med B for å høre hva som hadde hendt. Men B mente at han ikke hadde plaget A. Det hadde riktignok hendt for lenge siden. Men den saken var oppgjort - mente B. Lærerene mente at B var troverdig. Nå tok lærerne kontakt med A for å høre hans versjon. A holdt fast ved at han var blitt skubbet og plaget,  og at saken ikke var oppgjort.

Lærerne oppsøker meg for å høre hva de skal gjøre. Jeg gjengir samtalen.
 

Lærere:
Det som er vanskelig er at de begge virker troverdige, men de ser ulikt på situasjonen. Kan du snakke med dem og vi lytter.
Jeg:
Nei, vi kan ikke ha en samtale med 3 voksne, jeg foreslår at bare en av dere snakker, og inntar en meglerrolle.
Lærere
Ja, men er det ikke godt å være to om de ryker sammen eller begynner å bråke etter som de ser så ulikt på det?
Jeg:
Konflikten er jo akkurat det at de ser ulikt på det. Jeg skal love at de ikke begynner å slåss når dere snakker med dem. De vil jo begge ut av situasjonen.
Lærere:
B (som er utpekt som gjerningsmann) ville ikke be om forlatelse for det han har sagt og gjort.
Jeg:
Nei, om han ikke har noe å be omforlatelse for, kan han ikke gjøre det.
Lærere:
Tenk, jeg har aldri vært med på at elever ser situasjonen så ulikt. Dette er forferdelig vanskelig - jättesvårt.

Det er den siste replikken som er interessant: "jättesvårt..". dette at to parter opplever en konflikt helt forskjellig. "Dette har vi aldri vært med på", sier de.

Disse to var engasjert i elevenes skolesituasjon og ville inderlig hjelpe. Men de kunne ikke peke ut noen "synder" og hadde derfor ingen metode eller modell å følge.
Jeg tror at mange voksne i skolen kan kjenne seg igjen: De vet ikke hvordan de skal forholde seg til elevenes konflikter.

Elever kjenner det dårlig når vi voksne, som de har tillit til,  ikke kan hjelpe dem å løse problemet. Elevene tenker at det ikke er noen vits i å snakke med voksne for "de bryr seg ikke"

Disse lærerne ville virkelig bry seg, men de visste ikke hvordan.

Om personene i denne historien hadde hatt kjennskap til FBm (GBm), hadde de ikke kjent seg usikre i situasjonen.

Ettersom jeg selv et års tid har praktisert metoden og vet at den fungerer, tør jeg å møte konflikter som oppstår mellom elever. Jeg vet hvordan jeg skal håndtere ulike situasjoner og uten å gjøre vondt verre eller krenke noen innblandet part.

Marie Liljenbrand-Skog