Boken ble skrevet rett før Gjeldordningsloven.  Argumentene er likevel dagsaktuelle – vi har sett at gjeldordningsloven har virket svært begrenset. Namsmann Erik Liaklev i Søndre Land sier den virker mot sin hensikt  (www.lende.no/drammen)   Dessuten har samfunnet og markedsøkonomien utviklet seg til det verre.   Boken har sin styrke på de ideologiske og etiske refleksjoner som gjøres i forbindelse med lovgivning og praksis.  Den er liten grad foreldet.

Graver fikk trolig i begrenset grad gjennomslag for sine verdivurderinger ved at vi fikk Gjeldsordningsloven? Det er klart det er blitt forbedringer – men det ideologiske grunnlag er stort sett det samme. Graver argumenterer for en ideologisk nytenkning som vi ikke har fått – og det gjelder kanskje spesielt hvor staten selv er kreditor?  Gravers argumentasjon er helt uten moralisme overfor dem som mislykkes og blir overforgjeldet – som mister den økonomiske kontroll i sitt liv.  Han ser i hovedsak strukturelle årsaker og virkninger. Det andre er underordnet.  Hans argumentasjon er særdeles relevant for oss i 2006 – kanskje enda mer?

På noen områder tillater jeg med å være litt uenig.  Jeg tror at kreditorer og debitorer har langt mer sammenfallende interesser enn Graver synes å mene.  Det som tjener skyldnerne, tjener også kreditorene og samfunnet. Han argumenterer for rimeligheten i at kreditorene må være med å betale de sosiale kostnader ved kredittgivning..   Dette er i stor grad grunnlaget for praksis i for eksempel England.  Bankene betaler for at deres kunder skal få gjennomført fornuftige saneringer. Det er også banker i Norge som er villige til å gå inn på slike ordninger. Ut fra hensynet til egen fortjeneste – å ikke tape mer  -  gir store deler av kredittnæringen fornuftige saneringer for dem som mislykkes. 

 Det er de svakeste og dem med offentlig gjeld som det ofte går dårligst med. De er satt utenfor frivillige og utenomrettslige ordninger. .

I et mer langsiktig perspektiv – en generasjon  – kan dagens mer og mer kredittbaserte økonomi diskuteres. Vi er på vei mot amerikanske tilstander – og det skremmer. www.lende.no/warren  Det er faller likevel utenom i denne diskusjonen. 

Det kontantbaserte norske ideal var kanskje ikke dumt?  Utlånerne ønsker vi skal ha en kredittbasert økonomi og søker å påvirke markedet i den retning.

Vi har i dag ordninger som alle parter taper på:  Kreditorer, skyldnere og ikke minst samfunnet.

De menneskelige lidelser og sosiale omkostninger er likevel det primære – det gjelder menneskesyn og menneskeverd.

En ny ordning må klart uttrykk det samme eller lignende den engelske:

”I en dynamisk markedsøkonomi er det uunngåelig at noen mislykkes, fokus må derfor være på ”ny start” og rehabilitering”
 
 

Kapitel 1:  Gjeldskrisen

Finansieringsvirksomheten bidrar negativt til fordelingen av goder i befolkningen. Fattige betaler mer for tjenester enn mer velstående.   ”Rettferdigheten” i å gebyrlegge de enkelte tjenester og ta høyere rente av dem med færre eiendeler å stille som sikkerhet betyr å la de fattige subsidiere de rike  s.27

Finansieringsvirksomheten bryter ned de offentlige støtteapparater.  De klarer ikke å opprettholde sine målsettinger om å sikre folk en rimelig levestandard.  Pengestrømmen går fra offentlige trygdeytelser og sosialytelser og inn i finansmarkedet.  Finansieringsvirksomheten skaper fattigdom.  Gjeldsspiralen fører til at den som først er kommet opp i en gjeldskrise vanskelig finner noen vei ut.

Kapiitel 2: Rettslig grunnlag for gjeldsrådgivning

Når man hevder at långiverne har et ansvar for den enkeltes gjeldskrise, blir man ofte møtt med rent juridiske innvendinger. Den enkelte har selv ansvar for de forpliktelser denne påtar seg.  Avtaler som er inngått skal holdes.  Kreditorer kan således ikke være forpliktet til helt eller delvis å gi avkall på sine tilgodehavener.

Dette er standpunktet som understreker det individuelle i gjeldsproblemene.  Ut fra dette syn er årsakene til at folk havner i gjeldskrise er å finne hos den enkelte skyldner.  Som vi har sett i innledningskapitlet, er dette ikke riktig.  Gjeldskriser er i hovedsak en følge av samfunnsmessige forhold.  Det er kredittvolumet og måten kredittmarkedet har utviklet seg på, som gjør at stadig flere kommer i gjeldskrise.   Gjeldskriser er i økende grad utløsende årsaker til fattigdom.   Dette har sammenheng nedbrytingen av det sosiale velferdsapparatet, med utarmingen som skjer som følge av gjeldsspiralen og med den sosiale diskriminering som skjer på finansmarkedet. s. 29

Det hyppigste årsaker til overforgjeldethet er arbeidsledighet, sykdom eller samlivsbrudd.

Når slike forhold inntreffer, bidrar selv gjeldsbyrden selv til å forsterke problemene som følge av omkostningene som påløper med betalingssvikt. 

Min kommentar: En stor del er dagens gjeldsofre er personlige næringsdrivende som gjorde det ”ærefulle” å ta en risiko og skape en arbeidsplass eller flere.

Gjeldsspiralen inntrer også om overforgjeldingen er selvforskylt.  Selve overforgjeldingen bidrar således til utestengning av normale inntektskilder., og bidrar til holde dem nede som først er utestengt.  Er man kommet inn i en slik situasjon, beror det vanligvis ikke på den enkeltes vilje å komme ut av den.

Derfor må løsningene på problemene finnes i kredittmarkedet og hos kreditorene, og ikke hos den enkelte skyldner.  Dette er et viktig utgangspunkt både for den individuelle gjeldsrådgivningen, og for de rettslige reformer som er nødvendige. s.30

Min kommentar: Når frivillige utenomrettslige løsninger ikke går – må vi ha noe i retning av en personlig konkurslov med fokus på ”ny start” og rehabilitering.  Dette er mennesker (som omfatter hele familier)  i ødeleggende og oppløsende  livskrise. Derfor må opplegget må være terapeutisk . Dette vil også være lønnsomt for kreditorene og samfunnet.

Mitt tema for de neste to kapitler er om dagens rettstilstand faktisk stenger for en slik tilnærming.

Skyldneren har en svak rettsstilling i gjeldende rett.  Rettsreglene er stort sett utformet for en annen virkelighet og med andre behov for øyet.  Riktignok har samfunnsmessige behov for å verne arbeidsplasser og verdier satt sitt preg på næringslivets gjeldsforhold i den nye konkursloven a 1984.  Men samme hensyn har ikke fått et tilsvarende klart uttrykk når det gjelder enkeltpersoners gjeldskriser.

En hovedinnvendig som man blir møtt med, er at avtaler skal holdes, og man plikter å betale sin gjeld fullt ut.  Slik formulert er ikke dette stort mer enn et slagord.  Slagordet utgjør en ideologisk bakgrunn for fremstillingen for fortolkningen av gjeldende rett.  Det er viktig å vise at hvis man ser på utviklingen av kontraktsretten de siste hundre år, finnes det  også en alternativ  ideologi som har satt sitt preg på lovgivningen og som kommer til uttrykk i gjeldende rettsregler.  De som inngår avtale,r har et sosialt ansvar.  Kontraktsparter har et ansvar for hverandres grunnleggende behov, og for de samfunnsmessige konsekvenser av de avtaler som er inngått.   Dette er ikke noe nytt og tilfeldig som har dukket opp i det siste. Tvert imot er det tale om konkurrerende hensyn som hver for seg har satt sitt preg på rettsutviklingen siden fremveksten av markedsøkonomien.  De følgende kapitler vil danne grunnlag for å tilbakevise påstander om at det å bringe kreditorene til ansvar for enkeltpersoners gjeldskriser skulle være uforenlige med rådende rettslige prinsipper. 

 (Min spørsmål: Hva med statens ansvar for de gebyrer, skjønnsligninger etc som tusener blir møtt med.?.)
 

For det første rekker neppe jussen langt nok i dag for å få til sosialt tilfredsstillende løsninger. For det andre er det vanskelig å få gjennomslag for de rettigheter man har om ikke kreditor på sin side er villig til å samarbeide. Domstolene gir her ikke tilstrekkelig vern for skyldnerne. Rettstilstanden er uklar og vanskelig å forutberegne.  Domsbehandling tar tid og koster penger.

Dette er faktorer som kan bidra til å forverre en allerede vanskelig situasjon.  s.30

(Min refleksjon: De overgjeldede er derfor i praksis ofte helt rettsløse.  De har i praksis ingen muligheter til å få sakene sine rettslig prøvd eller å få juridisk hjelp.)
 
 

Kapitel 3: 

Utviklingen i den kontraktsrettslige ideologi

Lovgivningen er en frukt av og skal virke innen en ideologisk sammenheng.  Med ideologi mener jeg her politiske, verdimessige og samfunnsteoretiske forestillinger om hvilke lover vi bør ha og hvordan de skal anvendes.

Det var ideologiske endringer som muliggjorde nazistenes omdanning av den tyske stat til et terrorregime, samtidig som vesentlige deler av lovgivningen og de borgerlige rettslige prinsipper fra Weimarrepublikken ble beholdt.s.32

(Min refleksjon:  På tross av gjeldsordningsloven har mennesker i titusentall opplevd samfunnet som et ”terrorregime” de siste 15 år.  Mange er døde og enda flere er syke og uføre. Og den verste terror oppleves fra statlige kreditorer.  www.lende.no/sykdom  Prosfessor Zygmont Bauman har interessante refleksjoner av dette i boken  Moderniteten og Holocaust.  www.lende.no/barbari)

Ideologi har betydning for de kategoriseringer vi foretar av de ulike rettsregler.  Ideologien kan være avgjørende for om vi for eksempel ser på lempingsregelen i avtaleloven # 36 som en sikkerhetsventil som gjør unntak fra utgangspunktet om at avtaler skal holdes. Eller om vi ser på det som utslag av mer generelle prinsipper. Prinsipper som konkurrerer med ”avtaler skal holdes” er prinsippet om” avtaleparters samfunnsmessige ansva”r.  Sterke velferdsmessige behov slår gjennom overfor retten til å  stå på alt som måtte være nedtegnet i en avtale.

Ideologi har betydning for anvendelse av regler i forhandlinger og ved rettslige beslutninger.  Det er lettere å få gjennomslag for å legge til grunn en regel som anses som uttrykk for et generelt prinsipp, fremfor en regel som ses som en spesiell unntaksregel for et generelt prinsipp.  Dette vil ha betydning for både anvendelsen av mer standardpregede rimelighetsklausuler, så vel som analogistudier for eksempel fra forbrukerkjøpsreglene til forbrukertjenester.  Ved at ideologien åpner for andre kategoriseringer, gis muligheter til en konkretisering av når rimelighetsklausuler skal komme til anvendelse, og når analogislutninger er tillatelige.  S. 32

Ideologi har videre betydning for rettspolitikken. Det er lettere å få gjennomslag for regler som bare er ytterlige konkretiseringer av et generelt  kontraktsrettslig prinsipp, enn med regler som bryter med hva som er ens utgangspunkt.
 

Det tradisjonelle utgangspunkt

Avtale- friheten,  ”Avtaler skal holdes”

Den begrunnes bl.a. med omsetningslivets sikkerhet.   Det er en rekke modifikasjoner på disse prinsipper. 

s. 35
Graver snakker herom  at den økonomiske liberalisme og avtalefrihet aldri fikk fullt gjennomslag. Han oppsummerer en rekke unntak og avvik.

I en moderne konkursrett er det åpent erkjent at bredere samfunnsinteresser gjør at hensynet til at den enkelte kreditor får fullt oppgjør undertiden må vike.   Konkursloven av 1984 : I Stortinget var det bred enighet om ”meget stor og positiv betydning at hensynet til bredere samfunnsinteresser er kommet sterkere med blant lovens intensjoner og i dens praktiske utforming.”

(Min refleksjon:  Disse betraktningene bør også  veie tungt når personlige firma mislykkes. De samfunnsmessige konsekvenser er store og titusener blir satt ut av spill. Dessuten kommer rent sosiale og menneskelige hensyn inn   www.lende.no/sykdom) 

Samfunnsmessige hensyn setter sitt preg på kontraktsretten.  En måte å beskrive dette på, er å si at de kontraktsmessige regler utgjør et ”kompromiss mellom nedarvede prinsipper og nye rettstanker, utviklet innenfor et velferdssamfunn”. I et politisk, ideologisk perspektiv kan man imidlertid si at en velfredsstatlig sosial rett kjemper for å avløse rettstatens avtalefrihet som det ledende prinsipp.  I så måte har vi en utvikling som er parallell til utviklingen i forvaltningsretten, fra rettsstatens sikkerhetsideal til velferdsstatens ideal om samfunnsmessig  styring gjennom forvaltningen. 

De politiske og sosiale drivkrefter

Hans Petter Graver viser utviklingen på forskjellige områder  s.38-39

”Ser vi på innholdet av de regler som er vedtatt, trer klarere velferdspolitiske linjer frem en rene rimelighetshensyn og hensynet til å beskytte svake parter

Forbrukerreglene kan særlig ses som utslag at det politiske ønske om å innskrenke mulighetene til å utnytte maktposisjoner i markedet på bekostning av andre.

I moderne lovgivning åpnes for at den rene inntektssvikt også kan være relevant i kontraktsmessig omstendighet.   (Viser til forarbeidene i renteloven  #4)

Gjennomslaget av en velferdsstatlig kontraktsrettsideologi.
Selv om man kan konstatere at utviklingen av de kontraktsrettslige lover er resultat av politiske beslutninger som bygger på velferdsstatlig ideologi, er det ikke dermed sagt at en  slik ideologi har fått gjennomslag i rettspraksis., i juridisk litteratur og i folks alminnelige rettsoppfatning.  s.40

(Min kommentar: Etter programmet med Jon Schau og meg er det helt tydelig at praksis er helt på kollisjonskurs med folks rettsoppfatning. Møter med folk fra alle partier gir ubetinget støtte til vår kamp.  Aftenbladet ga også full støtte på lederplass. Jeg ble også innkalt av den politiske ledelse i Sandnes Kommune som slo fast: ”Dette er en skam for kommunen – det er hinsides det samfunnet vi ønsker å være.”)

Skal forbrukerrettslig lovgivning føre til grunnleggende endringer i det sosiale ansvar som næringslivet utviser, trengs det et ideologisk gjennomslag i tillegg til konkrete lovbestemmelser.  Domstoler treffer heller ikke sine avgjørelser i et sosialt vakuum, men påvirkes av det generelle politiske og ideologiske klima..

Et problem med hensyn til å få gjennomslag for velferdsstatlig ideologi, er at den i liten grad er uttrykt i lovforarbeidene.

I motsetningen til ideologien på det offentligrettslige område, har den heller ikke fått noe helhetlig uttrykk i programmene til de politiske partier som har øvet påtrykk. På den bakgrunn er det lett å gi sin tilslutning til Krügers etterlysning av ”helhetsvurdering i lovarbeidende fremfor valget av fremgangsmåte.” 

Rettspraksis er foreløpig sparsom. Generelt tar det nok lengre tid for ideologiske endringer å slå gjennom i tunge juridiske kretser, enn i det politiske miljø.
 

s.40 Graver viser til forskjellige dommer som tyder på at velferdsstatlig tenkning har fått mer gjennomslag.

(Min kommentar: Jeg er usikker på hvor mye som har skjedd de siste årene?.  Samfunnet utvikler seg også i økende takt, slik at de statlige overgrepene er blitt større til tross for oppmykning? Forandringene skjer mange ganger raskere enn i tidligere tider)

Avtaleloven #36 er ikke begrenset til de situasjoner som er omtalt i motivene.  Det er videre avgjort at man kan legge vekt på urimeligheter som er av mer generell karakter. ….

Man må derfor i anvendelsen av den legge særlig vekt på lovgiverens intensjoner slik de kommer til uttrykk i forarbeidende.  S. 41

Høyesterett bruker med andre ord avtalelovens #36 nettopp som et middel til å generalisere fra spredte lovbestemmelser på beslektede områder og bygge videre på disse, med utgangspunkt i den sosiale velferdsideologi som disse lovbestemmelsene er et utslag av.

s.42
Attenhundretallets kontraktsfrihetsideologi – som innebærer både prinsippet om at partene står fritt i å regulere sitt mellomværende, og at kontrakter skal oppfylles etter sitt innhold, innebærer en begrensning i forhold til gjennomslagskraften til en moderne velferdsstatlig kontraktsrettslig lovgivning.  S.43 

For det andre vil generell kontraktsrettslig ideologi ha betydning for den anvendelse av lovgivningen som finner sted i de rettslige beslutningsorganer.  Den rådende kontraktsideologi i befolkningen, det politiske miljø og i rettslige fremstillinger, danner en sosial klangbunn for domstolene.  Den vil påvirke hvilke momenter som anses relevante for reale hensyn med fortolkningen, og kan bidra til å skape et sosialt press.  S 43 

(Min kommentar: Programmet i TV2  8. mai ,blant annet dokumentaren ”Ingen Nåde” og Stanpunkt i NRK  (mai 2006) en rekke artikler i aviser synes å skape dette sosiale press og gir en sosial klangbunn)

Lovgivning er i seg selv ikke noe virkemiddel til å endre den rådende kontraktsmessige ideologi. Det er de sosiale krefter som ligger bak lovgivningen i det politiske miljø og befolkning som påvirker den ideologiske utvikling.  I denne forbindelse er det en begrensning ved den forbrukerrettslige lovgivningen at den i så liten grad hviler på en klart uttrykt kontraktsrettslig ideologi.   Her ligger en utfordring til forbrukerbevegelsen og til rettsvitenskapen. 
 
 

Ut fra dette er det viktig å klart uttrykke den moderne kontraktsmessige ideologi – å vise det historisk avgrensede ved avtalefrihetsideologien, og å påvise innholdet av den nye – kontraktspartenes sosiale ansvar og betydningen av fundamentale velferdsbehov.

--- På den måten vil den kunne virke som det sosiale press som skal til for å prege både folks handlemåte og domstolens avgjørelser.   S.43

En innvending mot den velferdsstatlige kontraktsmessige ideologi, er at å bryte ned prinsippet om at avtaler skal holdes, skaper usikkerhet i omsetningen og bryter ned respekten for rettslige forpliktelser.  Samtidig vil det å forplikte næringslivet til å dekke velferdsbehov i befolkningen være å pålegge næringslivet omkostninger som det offentlige bør dekke.
 

(Min kommentar: Boken ble skrevet i 1992 og Graver er nok ikke i tilstrekkelig grad oppmerksom på at kreditorer og debitorer har felles interesser i denne saken.  Fornuftige, og helst frivillige løsninger i gjensidig respekt, er det som gir mest til begge parter.  Dessuten sparer det samfunnet for store omkostninger. Forarbeidende til Gjeldsordningsloven ville at den skulle virke til oppmuntring til å komme til frivillige løsninger.  Men de siste 15 år har bevist at staten selv har vært den største motstander av frivillige løsninger – for eksempel )

Mot dette kan innvendes at den moderne masseproduksjon av varer og tjenester skaper omkostninger for samfunnet. Det moderne kredittmarked skaper sosiale omkostninger som oppstår ved overforgjelding og problemer for den enkelte når betalingsevnen svikter, viser seg ofte på de offentlige sosial- og trygdebudsjetter.

 (Min kommentar: Det offentlige har selv vist seg å være den vanskeligste part. Og de sosiale og samfunnsmessige kostnadene blir svært store   www.lende.no/sykdom)
 

Når den enkelte påføres velferdstap eller det offentlige må tre støttende til innebærer det at næringslivet ikke bærer de fulle samfunnsmessige kostnader ved sin virksomhet.  En oppgave for den moderne kontraktsrett må være å bidra til at slike eksterne omkostninger internaliseres i den enkelte virksomhet og bransje. Dette er både mer rettferdig, og en økonomisk mer lønnsom måte å fordele utgiftene på enn gjennom skatteseddelen eller det generelle lønnsnivå.  En kontraktsrett som bidrar til dette, er ikke i strid med omsetningslivets sikkerhet.  Tvert imot vil det skape grunnlag for sunnere økonomisk virksomhet hvor kalkyler og atferd skjer på grunnlag av reelle økonomiske beregninger……

 …det viktige er mulighetene til å beregne kostnadene på et statistisk grunnlag ved det tap som vil oppstå innen en større kredittportefølje.  s.44
 
 

Oversikt over debitors rettigheter

Det finnes også grenser for i hvilken grad skyldnerens eiendeler og lønn kan beslaglegges for å dekke gjeldsforpliktelser. S.46
 

(Min kommentar: Beslag i lønn bør diskuteres.  I Danmark kan ikke kreditorer ta beslag i skyldners lønn.  Derfor melder Duun & Bradstreet at 4000 nordmenn har søkt gjeldsly i  Danmark hvor de arbeider og beholder sin lønn. I samtale med det danske justisdepartementet fikk jeg beskjed om at de ønsket at folk skulle arbeide og ikke ende opp på sosial- og helsebudsjettene.  Personlig har jeg gått nesten 15 år på lønnstrekk og har ikke kunne tjene mer enn 4000 kroner pr. måned.  Det er en tortur og straff jeg ikke unner noen.  Dette har enorme sosiale og menneskelige omkostninger.  Danmark har med dette spart Norge for store sosiale kostnader. http://www.dinebeslutninger.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2284)

 Kreditorer plikter å vise sosialt ansvar for dem som er i gjeldskrise.  De regler vi har er riktignok fragmenterte og spredt ulike steder i lovverket.  Det er ingen samlet regulering av kreditorenes sosiale ansvar overfor enkeltpersoners gjeldskrise og sosiale problemer som følger i kjølvannet av dette. De regler vi tross alt har, innebærer at plikten til å betale sin gjeld ikke gjelder uten modifikasjoner. S.46
 

Den generelle lempingsregel – avtalelovens # 36
”En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.”

Endret ved lov 4 mars 1983 nr. 4

Graver argumenterer for at dette også gjelder låneavtaler.  Dette blant annet på grunn av at vi hadde en tidligere lempingsregel i Gjeldsloven #8. Denne ble opphevet da vi fikk # 36 i avtaleloven.  S.47

Graver viser også til Høyesterettsdommer som går i denne retning

Avtaleloven # 36 kan således brukes til å sette til side alle slags avtalebestemmelser hvis de vil virke urimelig i det enkelte tilfelle.  Man må vurdere rimeligheten konkret.

Tar vi utgangspunkt i det siste, så vi av forrige kapitel at en velferdsstatlig ideologi har satt sitt preg på den moderne kontraktsmessige utvikling. Det sentrale, både i denne ideologi og de lovbestemmelser som er utslag av denne, er å verne den svake parter mot utnytting fra den sterke, samt å verne den enkeltes grunnleggende sosiale behov som bolig, arbeide og helse. S s. 49

(Min kommentar: Gjeldsordningsloven vil trolig bli gjort om til en slags konkurslov, eller erstattet av en personlig konkurslov.  Det er da selvsagt at de samme eller sterkere velferdsmessige vurderinger gjøres gjeldene.  Hensikten er ”ny start” eller ”ny sjanse” og at den som mislykkes skal kunne reise seg og fungere normalt.  I USA praktiseres dette slik at en ved konkurs får beholde verdier for 50 000 dollar til ”ny start”.  Det kan være mange måter å sikre dette ”ny start-grunnlaget” på.”)

Ansvaret for den enkeltes velferd er ikke bare noe som påhviler staten, noe vi ser tydelig bl.a. av arbeidsretten og forbrukerretten.

(Mitt spørsmål: Hvordan blir den enkeltes velferd sikret ved dagens praksis ved skjønnsligning, innkreving av offentlige krav og ikke minst rettsgebyr og inkassoomkostninger? Svaret er trolig at de fattige ranes og inntektene overføres middelklassen og de rike?)

Reformbehov
Finansmarkedet bidrar til negativ utjevning mellom fattige og rike. Dette er en fordeling i strid med velferdspolitiske mål.   Finansmarkedet bidrar til en uthuling av de offentlige velferdsordninger slik at de ikke lenger fungerer som et sikkerhetsnett.  Finansmarkedet skaper fattigdom. Finansmarkedet har makt til å beslutte om den enkelte skal få muligheter til  få en ny start eller ikke. S.112

Senest har vi sett dette i forbindelse med den nye inkassoloven, som på en del punkter representerer et tilbakeskritt i forhold til tidligere  rettstilstand 

(Min kommentar:  Hva med statlige rettgebyrer og annet som knuser de svakeste? Og hva ville Gravers refleksjoner vært i dag – i 2006? Utviklingen har dramatisk forverret situasjonen.)

Måten konfliktene løses på gjenspeiler bredere samfunnsmessige interesser som hensynet til den enkeltes grunnleggende rett til velferd og opprettholdelsen av en rettferdig fordeling av goder og byrder i samfunnet.  Kredittretten må gjenspeile hensyn fra sosialpolitikken, distriktspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken.   Dette er allerede utrykt i den gjeldende konkurslov.  Det er på tide at det også kommer til uttrykk i forbrukerskyldnerens rettslige stilling.  S. 112

(Min kommentar:  Dette må også gjelde gründere som er selvstendig næringsdrivende – forskjellsbehandlingen og urettferdigheten er en menneskelig og sosial katastrofe )

Kreditorenes maktposisjon
s. 113 har en interessant refleksjon over kreditorenes makt på forskjellige områder.

S 114. Han diskuterer det relasjonelle katastrofer som inntreffer når nære venner og familie kausjonerer   ”Ved å true med å utløse kausjonsansvaret, har kreditor makt over de personlige relasjoner som skyldneren har til kausjonisten.”

I slike kausjonsforhold oppstår ofte et utilbørlig press.

 S115. Diskuteres hvordan finansmarkedet bidrar til sosial urettferdighet

Han skriver: ”Resultatet er en pengeoverføring fra de med minst resurser til dem med mest”

 S116  ”Gjennomgangen ovenfor viser tydelig behovet for rettslige reformer.  Det er snakk om å begrense en urimelig maktposisjon kreditorene har.  Det angår ikke bare dem som havner i gjeldskrise.  Det angår oss alle som forbrukere, det angår fagbevegelsen, det angår det offentlige velferdsapparatet.”

”Å endre rettstilstanden vil ikke uthule betalingsmoralen eller prinsippet om at avtaler skal holdes.  ”

Dette begrunner han med at andre land har slike ordninger hvor gjeld slettes uten at det påvirker betalingsmoralen.

Trekk i løpende ytelser

S121-122  diskuterer Graver trekk i lønn  og viser hvor urettferdig dette kan slå ut – og hvilke negative sosiale konsekvenser det har.
 

”Når det gjelder lønnskrav og andre vederlag, bør samme betraktning lede til at under ingen omstendigheter skal skyldneren sitte igjen med et beløp som er mindre enn folketrygdens minstesats.” 

Min kommentar:  Duun & Bradsteet har informert om at 4000 nordmenn har søkt gjeldly i Danmark hvor det ikke kan tas trekk i lønn
 

Tillegg

Europeisk deklarasjon for sosiale forbrukerrettigheter

Spredte utdrag.  Jeg har ikke  funnet kilden for dette – da den ikke var oppgitt i Gravers bok –
 og jeg har forsøkt å søke på internet uten hell.

Det europeiske fellesskap tenger en markedsøkonomi som tilfredsstiller folkenes sosiale krav.  Det må bekjempe alle former for fattigdom ved roten.  Det må oppnå et sosialt rettferdig samfunn hvor alle har muligheter til å realisere seg selv og delta.  Statene må oppfordres til å konkurrere om hvilken som har den beste og mest humane økonomi.

 …..det trenges en sosialpolitikk som beskytter samfunnsmedlemmene mot overforgjelding og som garanterer tilfredsstillende levestandard 

……bevare den enkeltes bolig

… forhindre at fattige betaler mer for varer og tjenester

…gi enhver overforgjeldet mulighet til ny start og dra fordel av den generelle velstandsutvikling i samfunnet

Vi krever rettslige ordninger i alle stater som garanterer at overforgjeldede kan bli fritatt for sine forpliktelser i løpet av et tidsrom ikke lengre enn 4 år og dermed kan få en ny start.

Ingen forbruker må utelukkes på grunn av tidligere gjeld fra nødvendige goder som vann,  strøm og telefon. 

 Kreditorer må ikke ha tilgang til skyldnerens arbeidsinntekter..   diskriminering av folk med gjeld forbys.

Åger må motvirkes med fleksible rentetak

Kostnader til inndriving av gjeld må ses som sosiale kostnader tilknyttet finansieringsnæringen og bæres av kreditorene.

De sosiale konsekvensene er fatale .  Utstøtningen av de fattige fra fremskritt og rikdom angår ikke bare den overforgjeldede.   Familier går i oppløsning under gjeldstrykket.  Alt personlig initiativ i utdanning og yrkesliv knuses av gjeldstrykket.
 
 
 
 

Videre relevant lesning:

www.lende.no/brende    Refleksjoner på Stortingets behandling i forrige periode
www.lende.no/symposium   Refleksjoner etter symposium i Cambrigde høsten 2204
www.lende.no/sanering   Artikkel som har stått i flere aviser
www.lende.no/akkord    avisartikkel om akkord
www.lende.no/profitt    en refleksjon i forhold til markedsøkonomiske realiter
www.lende.no/sluse  en refleksjon er møte hvor justisminister Dørum invitererte bankfolk
www.lende.no/presse   pressemelding fra det engelske CCCS
www.lende.no/myter       - norsk gjeldsordning bygger på myter, fordommer  fantasier
 

Avisartikler:

http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article296149.ece  Høybråten intervju
http://web3.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article295652.ece  Gjeldsofre som arbeider svart
http://web3.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article295651.ece  intevju med advokat Svein Ueland
http://web3.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article295651.ece Intervju med tidligere banksjef Randi Rettedal  Høyre-politiker
http://web3.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article291163.ece  intervju med kommunikasjonssjef Andreas Wulff i GE Money Bank
http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article287061.ece  intervju med gjeldsoffer
http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article288700.ece  advokater krever ny gjeldslov
http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article288851.ece   namsmenn spår oppgang i gjeldssaker
http://web3.aftenbladet.no/innenriks/article288852.ece   Intervju med professor Kjell Underlid - fattige misbrukes i et politisk spill
http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article288700.ece  Advokater krever ny gjeldslov
www.lende.no/drammen    Intervju med namsmann Erik Liaklev i Drammen:  Dagens gjeldslov fungerer ikke
http://www.bt.no/na24/article8115.ece   Unge menn i bunnløs gjeld
http://www.blogging.no/blog.php/onarki/post/11405   Statlig gjeldsslaveri av Onar Åm