ALLE FÅR SOM FORTJENT

KOSUMERISME, PYNTESAMFUNET,  PRESTASJONSIDENTITET

Alle får som forjtent!  Det kan virke som at folk flest i stor grad har denne holdningen. Felles ansvar og solidaritet er på en måte  antikke forestillinger.  Taperne på livets forskjellige områder får stort sett som fortjent - "som man reder så ligger man".  Vi har vår identitet i det vi eier, våre posisjoner, det vi bruker penger på, hvordan vi spiser og hvordan vi realiserer oss selv. Dette kan vi kalle konsumerisme.  I andre omgang legitimerer og rettferdigjør dette  vold, direkte vold og mer indirekte systemisk eller strukturell vold - urettferdige og undertrykkende ordninger, praksiser og relger/lover.  Noe av spiren i slik utvikling kan vi finne i sosial-darwinismen markedsført ved fanebærer Konrad Lorenz.  Erich Fromm beskriver hans tanker i sin bok: The Anatomy of Human Destructiveness. Lorenz ( i likhet med Freud) mener at et av problemene med dagens samfunn er temming av innstengt aggresjon, og han hevder også at kjærligheten bare er annen side av aggresjonsinstinktet.

Managementguruen W. Edwards Deming kaller konkurranse, gradering, karakterer i skolen, "høyere standard", MBO (management by objective) for destruktive krefter. Som mange av dere vet, var Deming den som hjalp den japanske industrien til å blomstre etter siste krig. 80 år gammel ble han i begynnelsen av 80-årene kalt inn som konsulent til Ford (GM) som da var på konkursens rand. Han snudde utviklingen. 

Jeg vil argumentere for en annen livstil - et annet samfunn - mennesker som har sin identitet i vennskapet, solidariteten og i Gud.  Skal vi tør å si i kjærligheten? Eller skal det kapituleres for at i siste omgang, når det kommer til strykket, er det alles kamp mot allle - "the survival of the fittest" som er livets innerste prinsipp - å tro noe annet er ønsketenkning og tomme fantasier?  Skal vi også gi oss over til  den stor tomheten og meningløsheten, en postmoderne verdinihilisme hvor alt flyter?

Skal vi få en gruppe politikere, næringslivsledere, pastorer* og andre som finner en annen vei, som velger en sti som ikke er særlig opptråkket?  "The road lesser travelled".

*Nå tror jeg at pstorrollen er noe av det mest misforståtte i dagens kristne praksis - slik den normalt blir praktisert har ingen evangelisk legitemering og er en trolig  en slags fornektelse og forvrenging  av evangeliet.

Ansvaret for samfunnet vil jeg ikke legge på staten, men på meg og deg. Det er også mulig at høyrebølgen  ved f.eks. Fremskittspartiet ikke er "den store stygge ulven"? 
Jakten på syndebukker kan forverre problemet. Buddhismen understreker sterkt det felles ansvar vi har for elendigheten , og at ondskapen gror et rom med gjensidig påvirkning.

Denne konsumerismen, materialismen ser det også ut som de kristne har kapituelert for. Min forståelse av evangeliet er at hvis  ikke dagens etterfølgere av Jesus bryter denne sirkelen, har budskapet mistet sin kraft og sin relevans. Frelsen er budskap om å bli satt fri fra disse undertrykkende krefter. Dette gjelder også vårt forhold til vold og bruk av makt/krig. 
Jesu etterfølgere er blitt en del av denne verden og av det forgjengelige og oppløselige.
Da kan en stille et spørsmål om hva slags kristendom det er?  Salt som har mistet sin saltende effekt og følgelig bare kan kastes?
Etter det noen som velger å gå en annen vei, en vei ikke så mange går?
"Hvem er min bror?" spør Jesus. "Den som gjør min vilje og følger min veien"

Tore Lende

"Solidaritet er nøkkelordet i kommunitaristenes vokabular. Som sagt, deres beskrivelse av moderniteten per i dag er en elendighetsbeskrivelse. Vi oppfordres til å se rundt oss. Hva ser vi? Totredjedelssamfunnet. Fragmentering. Atomisme. Oppløsning av fellesskap og solidaritetsbånd. Dyder som nevnes i festtaler, for bare å fakes, manipuleres eller neglisjeres i neste interaksjon. Og fremfor alt: privatisering. Overfor det nye høyres privatiseringsoffensiv kan intet holde stand, er intet hellig. Ingen anliggender, oppgaver eller problemer er sui generis ( i sitt slag)  sosiale, fellesskapets irredusérbare ansvar. Om noen ikke greier seg, har de ikke anstrengt seg nok, vært kompetitive nok; i siste instans får alle som fortjent. Alt starter og ender hos individet selv. Alt kan kjøpes og selges. Og disse to oppleste og erklærte sannhetene henger sammen: individualismen feirer sin ellers lite påfallende ideologiske all-out seier som herskende isme i form av å «realisere seg selv» som hedonistisk konsumerisme. Det finnes ikke det problem du ikke kan kjøpe deg til - og fra."

Arne Johan Vetlesen , sitat fra SAMTIDEN, artikkel om kommuniatarisme, les hele artikkelen:
 

MANNENS ROLLE - "PYNTESAMFUNNET"

Etter den erklærte sosialisten Faludis mening er mennenes problem det samme som kvinnene har lidd under, et samfunn som tingliggjør menneskene, som dyrker kjendiser og skjønnhetsidealer, ikke godt arbeid, omsorgsevne og fellesskapsverdier. Spørsmålet hun ikke helt besvarer, er hvorfor mennene ikke har reist seg mot det, slik kvinnene gjorde."
Originaltittiel:  "Stiffed"  link til amazon.co.uk.£7.19

Dagbladet (Eva Bratholm)  skriver: 
"Må reise seg - Din konklusjon er at menn og kvinner må stå sammen i kampen for et mer menneskelig samfunn, men konsumkulturen er ikke akkurat en enkel og entydig fiende å bekjempe? - Nei, men både menn og kvinner må begynne å stille spørsmål ved den kulturen de er en del av. Flere må få en klarere idé om hva det egentlig betyr å være deltaker i et samfunn. Å være nødvendig er et grunnleggende menneskelig behov. Det er faktisk ikke sant at markedet dekker alle behov. Det er dypt ærekrenkende og uverdig for mennesket å bli redusert til en forbruker. Det må både kvinner og menn reise seg imot, sier Susan Faludi."
 

Hver femte ungdom i Oslo sliter med psykiske problemer, skriver Aftenposten

FINN MER STOFF OM EMNET PÅ MIN
 HOVEDSIDE, 
Elitens makt
Den herskende klasse

E-post   GJESTEBOK

Dette ble skrevet den 7. september 2000. Fra TV'en talte kong Harald i FN om avskaffelse av fattigdomen og muligheten for alle til å leve et verdig liv.  Det hørtes veldig fint ut.