Det ¨å vinne i LOTTO var først en stor lykke. Men så kom 20 års smerte frem,
fortrengte følelser fikk utløp.  Det ble en nedtur.  Bare en liten promille får oppleve
dette - hos mange andre blir følelsene fortrengt - og "går i graven" sammen med
gjeldofferet.  Statistikk og forskning gir grunn til å snakke om 15 år før tiden i gjennomsnitt..

Fra: Agderposten  8. februar  2003

Et lodd i livet
Hvordan kan 2 millioner gjøre
Åse Sandberg ulykkelig?

Nina Blomkvist Fjermeros      (Artikkelen er lagt ut med tillatelse fra avisen)
 

Åse og Arne Sandbergs jubelrop gikk på direkten over hele Norge da hun vant
2 millioner kroner i Extra-spillet på NRK 7. januar.

 -Først var det en utrolig opptur, men så ble det en dundrende nedtur, sier Åse.

 Etter å ha levd halve livet som gjeldsslaver, med gjeldssanering, sorg,
selvforaktelse og sosial fornedrelse skulle det være ekteparets tur til å
oppleve lykken. Men sammen med millionene kom 20 års sorger og gleder
veltende over Åse Sandberg.

 -Følelser og opplevelser jeg har fortrengt, eller ikke hatt overskudd til å
forholde meg til. Hele forsvarsverket mitt kollapset. Jeg har alltid
fokusert på å overleve økonomisk. Plutselig ble det revet bort. Alt jeg ikke
har hatt overskudd til å ta innover meg, kom plutselig rasende på, sier Åse.

 Hun har mest lyst til å grine.

 Sosialt nederlag. Frem til i dag er det etablert 20.000 gjeldsordninger i
Norge. Menneskene bak tallene er i manges øyne offer for egen dumskap.
Veldig få tør å stå frem med historien sin. Den sosiale foraktelsen er så stor.

 Bedriftrådgiver Tore Lende fra Sandnes er en av dem som har satt ord på
sine opplevelse av å være gjeldsoffer. Han var en forretningsmann,
med økonomisk vellykkede venner og familie. Etter 25 år gikk bedriften hans
konkurs. I en oppgave ved den sosialpedagogiske høgskolen/ Universitetet i
Oslo skriver Lende:
 «De ti årene før konkursen var et «helvete» for å komme meg ut av uføret.
Vi levde ytterst sparsommelig. Ingen luksus. Ingen ferier. Min lidenskap var
å skape, produktutvikling og markedsføring. Jeg kjempet også mot sykdom i
alle disse årene. I ettertid kan vi si at jeg burde stoppet opp 10 år før
konkursen. Det var min feilbedømmelse. Jeg ble skjønnslignet og fikk nesten
1 million i skatt, som nå er vokset til ca. 2 millioner».  (1996)
(2003 4-5 millioner)

 Arne Sandberg vil heller ikke skylde på andre, og har gått mange runder med seg selv.
 -Jeg har gjort en feil, og det har fått konsekvenser, sier han.

 Personlig ansvar. Næringspolitiker Lars Sponheim sa i TV2-nyhetene 17.4.98.
at «det beste en kan gjøre for samfunnet, er å skape sin egen arbeidsplass og noen til.»

 Flere tusen gjør det hvert år, og på slutten av 70-tallet var Arne Sandberg
i Grimstad en av dem, da han startet sitt eget agenturfirma. Han sto
personlig ansvarlig for bedriften, og måtte avvikle etter få år. Ifølge Tore
Lende mislykkes 20-30 % av satsingene i løpet av de fire-fem første årene.
Enda flere senere. Dersom Sandberg hadde aksjeselskap, ville nedturen kun
berørt firmaet. Nå dro han med seg hele familien i gjeldsgjørma.

 Redsel. Det er kritisk for mennesket når livet blir dyrt og komplisert. I
1993 var gjelden og kravene så store at ekteparet Sandberg ikke klarte å
holde unna kreditorene.

 Arne Sandberg fikk angst. Han våget seg knapt til postkassen, i frykt for
hvilke krav som ventet. Det toppet seg i 1993, og ekteparet forsøkte å få
kreditorene med på frivillig gjeldsordning. Banken nektet. Etter nederlaget,
samlet Arne og Åse Sandberg krefter for å ta saken til namsmannen for å
forsøke tvungen gjeldsordning.

 Tore Lende beskriver sitt møte med det offentlige byråkratiet slik:
 «Halvtimen hos kemneren var som å være i skjærsilden. I en halvtime så han
ned i golvet. Skjelte meg ut. Kalte meg en uansvarlig snylter, en som hadde
sviktet sine plikter, lovbryter etc. Jeg var knust. Lammet av frykt.
Selvtilliten min var knust. Jeg var et null.»

 For ekteparet i Grimstad ble møtet med namsmannen en positiv opplevelse.
 -Han oppmuntret oss, og sa at alt jeg hadde gjort var på lovlig vis. Han
forsøkte å hjelpe oss til å vinne tilbake selvfølelsen, og sa at det var
ingen grunn til å gå med bøyd hode, forteller Arne.
 Men det var ikke lett å la seg overbevise. I 1995 startet gjeldsordningen
for Sandberg. Vel 15 år etter at marerittet begynte. I fem år fremover
skulle familien på tre (eldste sønnen hadde flyttet hjemmefra) leve på
sosialkontorets satser. Det månedlige beløpet var ikke det verste å forholde seg til.
 -Vi ville jo gjerne gjøre opp for oss. Problemet var at ingen kunne forstå
hvordan vi hadde det, sier Arne Sandberg.
 Åse beskriver årene som en stor psykisk belastning.
 -Tallene er kjent for alle, men ikke menneskene bak. Det tar hele
selvrespekten, sier Åse.  -Jeg klandret meg selv. Åse klandret meg, sier Arne.
 Tore Lende beskriver det slik:
 «Livet ble meningsløst. Gud var død. Jeg var et null. Familien hadde jeg
sviktet. Jeg var mislykket som far og ektemann. Jeg hadde sviktet min egen
mor og far. Jeg var en skam, en belastning. Mine ambisjoner og drømmer var
så store.»

 Fikk hjelp. Frem til 1998 jobbet Arne Sandberg som selger. I dag er han 100
prosent ufør. Åse er 50 prosent ufør, og jobber 50 prosent som
spesialsykepleier. Bortsett fra at Arne lider av sykdommen Meniér (ekstrem
øresus), er ingen av dem i tvil om at de belastende årene som gjeldsslaver,
sosial forringelse og spissrotgang mellom kreditorer har gjort dem begge
uføre. De psykiske belastningene har vært enorme. Åse fikk psykiatrisk hjelp
i to år for å komme videre.

 -Man tror jo at reaksjonene man får er unormale, og at man ikke kan snakke
om dem. Men det lærte jeg å gjøre da jeg gikk i behandling, sier Åse.
 Tore Lende skriver at konsekvensene av gjeldsordningen, slik den fungerer i
dag er ødeleggende både for familien og samfunnet. Det mener også ekteparet
Sandberg.  -Tenk hva det koster samfunnet å ha oss uføretrygdet. Det offentlige må se
på gjeldsofre som hele mennesker -ikke bare ut fra hvor stor gjeld de skal
gjøre opp, sier Åse.  I dag finner hun helsebot i jobben på Arendal sykehus, og sammen med en
stor, hårete, bråkete, snill hund.

 Ekteskapet. Åse og Arne Sandberg er et ektepar mot alle odds. Svært mange
par går fra hverandre i forbindelse med gjeldskrise. Åse har klandret sin
mann for livssituasjonen mer enn en gang.

 -Det var jo han som fikk oss opp i dette, men jeg måtte ta et valg på at
jeg skulle holde fast. Men det er klart at det har gått ut over ekteskapet vårt, sier Åse.
 Sammen med sin mann har hun forsøkt å skåne sine to barn. De skulle få lov
til å være bekymringsløse barn.  I en kronikk i Aftenposten skriver Anne Mørkved i Gjeldsofferalliansen:
 «Før gjeldsordningsloven ble vedtatt i juni 1992, hadde
stortingsrepresentantene snakket både lenge, vel og vakkert om at
gjeldsofferbarna måtte skånes. (...) Uskyldige gjeldsofferbarn blir hardest
straffet, og er blitt de største taperne i gjeldskrisen. Familien ender ofte
opp som rene nomader pga. korte leiekontrakter og økt leie. Det blir stadig
flytting og nye skoler. De har ikke råd til å delta i fritidsaktiviteter, og
ender ofte opp som det perfekte mobbeofre.»
 Sandberg-parets eldste sønn, Atle Sandberg (29) har gjennom hele oppveksten
sett at foreldrene har slitt, men har likevel følt seg skånet.
 -Jeg har egentlig ikke merket så mye til det. Vi kunne selvfølgelig ikke
tillate oss så mye som vennene våre, men jeg så at mamma og pappa kjempet
hardt og mye for at vi skulle få det beste, sier Atle.

 Mistet venner. Da krisen rammet Arne og Åse Sandberg, var de etablert i en
menighet og hadde mange gode venner. I dag har de ett vennepar. En
innrømmelse som ville være sår å svelge for de fleste.

 Tore Lende beskriver ensomheten sin slik: «Vennene mine er vellykkede.
Derfor er kanskje smerten og frustrasjonen større. Ensomheten er større. Det
er ingen likesinnede å dele problemene med. Det er ingen som forstår. Da
mener jeg ingen.»
 Åse og Arnes venner stilte opp da vanskelighetene startet, men da Åse og
Arne trakk seg mer inn i sin egen sorg, sluttet de å ta kontakt.
 -Jeg vet ikke om det var vi som ikke klarte å følge opp, eller hvorfor det
skar seg. Vi skulle kanskje bedt om hjelp, men vi ble deprimerte og lukket
oss inne, sier Åse.  Det eneste de har hørt fra menigheten i løpet av årene er jevnlige brev med
ønske om penger til menighetens arbeid. Penger hadde de ikke. Men de har
bevart troen.  -Men jeg har skjelt ut Gud mange ganger, sier Åse.

 Millionærer. Nå har Åse og Arne både tro og penger. Kanskje mest penger.
Som millionærer føler de seg ikke. Åse bare trekker på skuldrene.

 -Situasjonen vil alltid henge ved oss. Det preger livet på godt og vondt, sier hun.
 Uten å bruke ordene, uttrykker hun det som Tore Lende:
 «Noen ganger har jeg ønsket at jeg IKKE skulle vinne i Lotto. «For en hul
lykke jeg ville ha jeg følt!»

 (Utdrag fra Tore Lendes artikkel er brukt med tillatelse.)
 

Les om LØSNINGER TIL gjeldsofferproblematikk her:  www.lende.no/england

Ikke mange vinner i Lotto - det finnes andre gode løsninger:    www.lende.no/sanering       www.lende.no/argumentasjon
Refleksjoner om moral i http://lende.no/dritt

Epostadresse til Tore Lende
Telefon:     51 66 78 11
Adresse:   Rishagen 12, 4321 Sandnes

GJESTEBOK