Radovan er pastor i en liten  forsamling i Beograd.  Vi besøkte dem i sommer. Vi ønsker å støtte dem og være deres venner. Jeg kan nok ha mange refleksjoner og spørsmål i forbindelse med dette brevet.  Vi lytter respektfullt. Og gir vår ubetingede kjærlighet.

Kjære venner

TAKK
Først av alt vil vi takke alle dere som har støttet oss i bønn over situasjonen i vårt land – spesielt dere som har kjent en spesiell nød.   Takk for all oppmuntring og (åndelig) forståelse for vår situasjon og også for deres villighet til å gå i forbønn for en fredelig løsning og gjennombrudd.

MULIGHETENES TID
Vi er takknemlige til Gud som har tillatt oss å leve i en  slik kritisk og viktig tid, for å ha fått innsikt i den åndelige virkeligheten i Serbia og som har istandsatt oss  til å ta del i det åndelige slaget for vårt land.  Som de fleste av dere vet, så har de siste ti årene vært harde, fryktelige harde og vanskelige for det serbiske folk.  Vi har levd under en ”autistisk” diktator som på en grusom måte har tatt fra oss alminnelige borgerretter og som på mange måter har terrorisert sitt eget folk.  Som et resultat av hans politikk har vi hatt 3 kriger, sanksjoner, økonomisk blokade og kollaps, en stor arbeidsledighet, total isolasjon fra resten av verden, stor kriminalitet, har og har manglet de grunnleggende nødvendigheter til sammen med mange andre tragiske konsekvenser.

Fra et åndelig synspunkt har  nasjonen  vært i fryktens favntak og lenker som  har ledet til sosial mistilpasning, mentale lidelser, kriminalitet og atferdsavvik av alle slag.

STÅTT PÅ MUREN
Som kristne har vi stått ”på muren” i 10 år nå.   Vi må erkjenne at det har vært tider da vi ønsket å rømme fra galskapen som så ut til å være et endeløst mareritt.  Noen av  dere vet at vi har kjempet mot en sterk følelse av isolasjon, utmattelse og forlatthet, følt oss sviktet av kristne i vesten.   Vi har følt oss i fengsel uten håp om noen gang å komme ut.  På tross av disse prøvelser, har vi fått en enda sterkere besluttsomhet i en åndelig kamp mot åndelige makter og myndigheter over denne lidende ( og sta) nasjon.  Noen ganger har vi følt oss svake, og utslått, som om vi kjempet mot uovervinnelige giganter, men vi priser Herren for hans trofasthet og store makt.  Igjen og igjen har Han fornyet vår styrke  - slik som Han har lovet.   Han har holdt vår visjon klar  - og har åpenbart sitt hjerte for vår nasjon. 

Selv om vi er blitt tvunget til å holde ”lav profil” på grunn av restriktive lover og offentlig forfølgelse mot alle ikke-ortodokse, så har vi spesielt de siste månedene intensivert vår bønnekamp og spesielt foretatt bønnemarsjer i byen.   På den måten ble vi delaktige i en åndelig ”protest” og ”demonstrasjon”  i Beograd og Serbia lenge før folk flest gikk ut på gatene i sivil ulydighet.  Herren åpenbarte  de åndelige festningsverker over vår nasjon og vi har spesielt rettet vår forbønn rundt de viktigste institusjoner og  maktsenter i landet.  Vi har bedt imot korrupsjon, om en avsløring av all manipulering, og for en innføring av et alminnelig rettssamfunn.  Fra dette perspektivet, i det å se bakenfor, begeistres vi over å se de første gjennombrudd.   Vi gleder oss over at våre anstrengelser ikke har vært fånyttes.  Herren har tillatt oss å spille en rolle. Vi føler det som en ære.

EN ELEKTRISK GLEDESRUS
Det er ikke lett å beskrive de hendelser som har rystet landet vårt i de siste dager.  Vi har hatt en følelse av økende spenning og at vi sto foran et avgjørende slag.   Valg her i Serbia er ikke noen rettferdig sak, men snarere et kriminelt og kanibalsk slag uten lover og regler.  Dere kjenner utfallet.  Regimet nektet å godkjenne valgresultatet.   Det er vanskelig å uttrykke det undertrykte raseriet som eksploderte den 5. oktober på møtet foran Parlamentet midt i Beograd.   Vi kunne nesten ikke tro våre egne øyne da vi så om lag 500 000 mennesker fra hele Serbia stormet bygningen, på tross av politivakt og tåregass.  Det var som en stor og ugjennomtrengelig hær brøt alle stengsler.   På tross av panikken, tåregassen og motstand fra politiet var folket besluttet på å kjempe og å innta Parlamentet og sloss for sine lovlige rettigheter.  Vi kunne føle det og kjenne det i hele kroppen. – det var elektrisk.  Vi var også der, sammen med menigheten i tåregass og røk, bedende for alles trygghet og tok med glede del i dette høydepunktet i vår historie.  Etter at folket hadde tatt Parlamentet, tok de nøkkelinstitusjoner en for en.   Det var praktisk talt ikke blodsutgytelse og vold.  Vel, det ville være en overdrivelse og si at oppførselen alltid var verdig og respektfull velordnet.  Bygningen hadde inntil den dag vært helt lukket for vanlige folk - sterkt beskyttet av politi. 

Det virkelige kritiske øyeblikket var da politi som hadde blokkert gater og veier, ga opp og begynte å blande seg med folk, og endog delte sine emblemer, utmerkelser, skjold og hjelmer med folket.  Folket som hittil bare visste om deres brutalitet og blinde lydighet mot regimet, kunne ikke tro hva de så, og de begynte å hilse på dem, omfavne og kysse dem.   Våre hjerter ville nesten eksplodere mens gledestårene rant. Og senere da alle TV-stasjonene var befridd og et nytt demokratisk Serbia ble erklært, ville gleden og seiersrusen ingen ende ta.  Folk danset i gatene og musikk lød gjennom byen – hele natten.  Mens vi spurte:  ”Er dette virkelig sant – eller er det drøm..”   Dager etter, stiller vi ennå samme spørsmålet. 

Etter at vi har fått roet oss litt, den verste ukontrollerbare gledesrusen er over  - så kjennes det som et stor gjennombrudd, en tung byrde er blitt løftet av nasjonen – så vet vi likevel at målet ikke er nådd.  Men det er et skritt fremover.  Det er nå det virkelige slaget begynner å vinne for nasjon for Kristus.  Et festningsverk er falt – en menneskekult.  En forbannelse ble tatt bort på grunn av et folk hadde satt sin lit til et menneske i stedet for Gud 

SLAGET IKKE OVER
Det er likevel mange festningsverker som må gå.   Så vær med oss i bønn og tro.  Vi ber spesielt at dere ber mot de religiøse åndsmakter  som gjennom den ortodokse kirken kan slavebinde vårt folk.   Kirken har gitt sterk støtte til vår nye president – som hevder å være en sterk i sin ortodokse tro. Vi vet at vår nyfødte demokrati ikke er moden og sterk i alle deler – spesielt når det kommer til religiøse rettigheter.   Så selv om vi i dag gleder oss hemningsløst – så kan vi ikke la våre hender synke.

Også, nå når president Milosovic er borte, så må vårt folk innse at han ikke alene var kilden til elendigheten, frustrasjon og misnøye.   Siden livet de siste ti årene er blitt så dramatisk forringet, vil mange ha uberettiget tro på at alt skal bli så mye bedre når Milosovic er borte.  Vi trenger derfor å be om at folk får se realiteten fra Guds synsvinkel og selv ta ansvaret for sitt liv og skjebne.   Vår nasjonale hovmod lever fremdeles, og hindrer oss i å bøye kne for Gud i bønn om nåde og frelse.  Vi bør gå i oss selv og erkjenne at vi på grunn av blindhet og likegyldighet har latt en tyrann lede vårt land i mer enn et tiår.  Vi har kjempet mot hverandre og er blitt skjøvet fra et hjørne til et annet, fra et onde til et annet.   På tross av at vi feirer en heroisk seier, så er vi bekymret for nasjonens åndelige helse – da vi ikke kan se tegn på edruelig ydmykhet som kan føre vårt land til anger og omvendelse.

VÆR MED OSS I FORTSATT BØNN
For å strukturere dine bønner, vil jeg gi noen små råd:

Be for den videre utvikling – for visdom og forsiktighet for de som nå tar beslutninger – og for skjulte rådslagninger og aktiviteter  som kan forårsake tilbakeslag og blodsutgytelser.  Vi må ikke la oss forføre av det som vi ser på overflaten.  Vi må se tingene fra et åndelig synspunkt – vi er fremdeles midt i en krig.

For oss evangeliske kristne at vi vinner velvilje og respekt fra den nye regjeringen og at vi får frihet til å proklamere evangeliet for vårt folk.    (Oversetters kommentar:  Det er mindre enn  5000 evangelisk kristne i landet – d.v.s. bare 1 per 3000.  De fleste store byer er uten en eneste gruppe evangeliske troende.Metodistene er de største, tror jeg.)

HJELP OSS MATERIELT
Til slutt vil jeg nevne noen praktiske og strategiske skritt for tiden fremover.   Denne vinteren kommer trolig til å bli veldig hard å komme gjennom.  Hjelpen fra Vesten vil sannsynligvis ikke kom raskt nok og i den grad som behøves.  Dere som kan organisere humanitær hjelp i større målestokk – klær, medisiner og mat – vær så snill og gå i gang.  Det er mulig at lover og regler vi forandres raskt, slik at det blir lettere å få inn hjelp.  De med ideer, kunnskap og muligheter, ta kontakt snarest.  (E-mailadresse: rb-home@EUnet.yu) Adresse til hjemmesiden er: http://www.ecv.org.yu

BESØK OSS
Til slutt, kjære venner, vi gleder oss til se dere sammen med oss.  Dette mener vi virkelig.  Forventningen er stor.  La oss komme sammen for å se Guds planer for Serbia bli virkelighet.

Kjærlige hilsener
Radovan og Jelena Bogdanovic
 

Fra venstre:  Isidora (fra Beograd) Annie og Mats fra Norge, Pastor Radovan Bogdanovic fra Beograd.
Bildet er tatt da vi besøkte Beograd i begynnelsen av august i år (2000)

Brevet er noe forkortet og redigert.  Engelsk originalversjon her.

Vi får høre i kveldsnytt ikveld 8.10. at en frykter at Milosovic kan slå tilbake og situasjonen vil ikke være stabilisert før om flere måneder. Vennligst send denne linken til andre som kan ønske å være engasjert i bønn, og eller materiell hjelp. Situasjonen er alvorlig og håpefull.

Håvald Slåtten  fra Gjøvik ringte meg og sa at de nå forbereder hjelpesending til Serbia. Vet noen hvorfra og hvordan medisiner kan skaffes? Penger til innkjøp?  Serbia trenger vår hjelp og også forbønn.   Situasjonen er ustabil.

 Du må gjerne videresende denne linken til andre.
  Tore

( Håvald  er den som har oversatt boken om "Den himmelse mannen".  Den kommer ut nå.  Han har også skrevet boken om Hans Jakab Frøen - som også  kommer nå.  Håvald er også formann i en stifelse som har drevet med hjelpesendinger til Øst-Europa i mange år)

Rask hjelp er nok dobbel hjelp - håper og ber om de får til det de har tenkt.!
Og er et er mail jeg fikk i dag  13.10

Dear friend,
Thanks! We just want you to know that we truely appreciate all your efforts to spread the news about the situation in our country and to connect us with the people who might be able to help! Your letters of support have been great encouragment for us in this moment! And, as we have already said, it seems that the Lord has really connect our two nations in special way (almost on all levels - economic, governmental, Christian...) in last time - and we are looking forward to seeing what great things he would accomplish through these attachments! And while our government and economists hope to benefit from this friendship in economic terms, we are more concerned to see our nation influenced by the gospel, religious freedom and other civil rights that might come as a model from your country!
So, thank you so much - you've been of great support thus far. We will contact your friend who offered hum. aid and tried to describe the most urgent necessities in our country and to see what we might do togather!
Be blessed - and keep praying for us!
(By the way, the current political situation in our country is very complex and unpredictable again, as there are a lot of obstractions and subversive activities led by old regime... And the new parlament has not been constituted yet, so there is an dangereous vacuum in the power and official control in this moment that easily might turn to bad.)

With love,
Jelena