I mange år har gjeldsrådgivere og andre sett sammenhengen mellom helseproblemer og forgjeldethet (å være gjeldsoffer).  Mens det politiske miljøet har neglisjert problemet. Også i forskning er det glemt.. "Fattigdom har vore eit ikkje-tema i psykologisk forskning"  (Fattigdommens psykologi s.13) Dette er også bekreftet på forskning fra Harvard - en studiie på  eneggede tvillinger.

Helse- og sosialdepartementet skriver:" Historien om sykdommenes sosiale opprinnelse er blitt kalt en oversett historie"  Og de slår fast at sosiale faktorer er av stor helsemessig betydning.

 I 1979 uttalte statsminister Oddvar Nordli at sosial nød var utryddet i Norge. I 1991 går barne- og familieminister Grete Berget imot enhver form for gjeldssaneringer for folk flest, med begrunnelsen at de var "rotehuer" og måtte selv bære konsekvensene.   For ikke mange tiår siden ble de fattige omtalt som "tvilsomme og lyssky" elementer - endog i offisielle dokumenter. Verden har kanskje tatt noen små skritt fremover?  Eller kanskje tilbake?

En studie i Finland i 1995 av 250 gjeldsofre viste at 70% led av til dels alvorlige psykiske lidelser.  Hver 3  (over 30%)  person hadde vært suicidal. (Mot normalt 3%)  Fra Norge vet at ca. 4 av 10 suicidale som ringer Mental Helse sin livskrisetelefon  (81030030)  er folk som har mistet kontrollen i økonomien.  (Det vil si ca. 4 om dagen ifølge opplysninger i nyhetene TV i 19. juli 2004) 

En svensk studie av Alhtröm viser alarmerende tall også når det gjelder fysiske lidelser - fra før kjenner vi studier som viser en sterk sammenheng mellom økonomisk stress og levealder - økonomisk usikkerhet, stress og  fattigdom (ikke nødvendigvis gjeld -og  gjeldsoffersituasjoner) over lengre tid forkorter levealderen med 10 -15 år (www.lende.no/livsrett)    Langvarig, kumulativt,  stress dreper.
 
 

Det snakkes om forhold som leder til sosial eksklusjon og forhindrer mennesker å være normalt deltakende i samfunnet.  Det estimeres 30 millioner gjeldsofre i EU  (1998) og at dette er ett enormt sosialt problem. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet med antallet gjeldsorfre - det kommer an på definisjoner. Hvor alvorlig det  er, er også avhengig av landets ordninger  og praksiser på ulike områder.  I Norge er det for eksempel særdeles ødeleggende på grunn av lovverkets stigmatiserende og kriminaliserende straffetenkning.  Og kanskje spesielt da denne gruppen trolig er liten, takk og pris for det, i forhold til mange andre land. Å være fattig i et land hvor de fleste har overflod oppleves vanskeligere - utenforheten oppleves sterkere.  En som dør av gjeldsproblemer er én for mye. 

Gjeldsofrene*   scorer så lavt på helsefaktorer at det er alarmerende – på linje med sterkt kronisk syke mennesker eller svært gamle.  De alvorlige stressreaksjoner leder til fysisk og psykisk oppløsning.  Evnen til mestring og rasjonell tenkning er også sterkt redusert. De lider i stor grad av fysisk og psykisk utmattelse – resignasjon og grunnleggende oppgitthet.  I tillegg utvikler ofrene en kynisk mistro og aggresjon både mot mennesker og samfunnet. Ikke sjelden får de problemer i relasjoner til andre da de kan være nærtakende, kritiske - og de blir gjerne oppfattet som bitre og "paranoide".  Denne kyniske mistroen er 3 ganger større enn i normalbefolkningen.  Evnen til langtidsplanlegging blir svekket - dagen i  dag har mer enn nok med sine problemer. De er gjerne preget av alvorlig fremtidspessimisme og apati  - men andre ord : Håpløshet

*Det er grunner til å inkludere også andre økonomisk marginaliserte -f.eks. mottakere av sosialhjelp

Professor Alhstrøm spekulerer også litt rundt hvor mye dette koster samfunnet.  Arbeidsføre folk som ender opp på uføretrygd og mer. Beløpene blir fort ganske astronomiske.  Og vi kan begynne og reflektere over begrepet gjeldsskadede og gjeldsinvalider:  Folk som mer eller mindre faller ut av arbeids- og sosialt liv på grunn traumer og stress i forbindelse med forgjeldethet og utstøtende fattigdom..  Her er et typisk eksempel: www.lende.no/lotto.    Selv om de vant i lotto klarte de ikke å vende tilbake til normalt liv. Ting var varig knust. Vi kan undre oss over om det er 10000 gjeldsinvalider i landet - det kan være vektige  grunner til å anså tallet til nærmere 50 000? 

Siden dette i 1999 er det gjort flere undersøkelser som visst nok ikke er publisert ennå?  Vil oppdatere når nærmere opplysninger foreligger.

På grunnlag av denne undersøkelse kan en klart trekke slutningen at hos gjeldsofre  er dødeligheten mange ganger høyere enn i normalbefolkningen.

FATTIGDOMMENS PSYKOLOGI
Professor   (klinisk psykologi) Kjell Underlid  har forsket på hvordan det er å være langtidsmottaker av sosialhjelp.  Hans funn bekrefter situasjonens alvor og denne artikkelen. Du  kan lese mer om hans forskning her i bladet Psykisk Helse.  En av de intervjuede  forteller  om matthet eller svimmelhet, nervøsitet, indre uro, har lett for å gråte og lett for å klandre seg selv. Kan kjenne en plutselig frykt uten grunn, har søvnproblemer og en følelse av håpløshet med tanke på framtiden. Slike reaksjoner er vanlige for dem som økonomisk er utenfor.

Å være fattig medfører en sterk følelse av utrygghet, en mangel på uavhengighet og selvstendighet fordi man er overlatt til sosialkontorets forgodtbefinnende

«Den materielle fattigdommen kan komme til å nedfelle seg i en slags ’åndeleg’ fattigdom – ein kjenner seg fattig og fattigsleg også innvendig – psykologisk», skriver Underlid. 

Beskrivelsen av hvordan systemet holder folk i fattigdom, i stedet for å hjelpe dem ut av den, er også sentral i «Fattigdommens psykologi». Forfatteren Kjell Underlid konkluderer derfor med at Norge på en helt ny måte må gi fattige en reell sjanse. 

Dagens gjeldsordning har ikke til hensikt å hjelpe. Les intervju med namsmann  Erik Liaklev

ØKONOMISKE GRUNNER TIL NYE LØSNINGER
Næringsminister Børge Brende (www.lende.no/brende) og moderniseringsminister Morten A Meyer har tatt til orde for bedre saneringsordninger  for å fremme nyskaping og vekst og få bort stigmatiseringen i dette å mislykkes.

Vi kan også se økonomisk på at så mange blir uføre og trygdet på grunn av gjeldsproblemer - selv om det er et humanitært problem.
 
HUMANITÆRE GRUNNER
 Men det finnes humanitære grunner som helt selvinnlysende er langt mer avgjørende og tungtveiende argumenter for nye løsninger.   Det må skje raskt. Ofrene kan ikke vente - de er i fysisk og psykisk oppløsning  nå!   Vi er vitne til en stor og pågående humanitær katastrofe som tar liv, invalidiserer og fører til familie - og samfunnsoppløsning hver dag.  Hvordan kan vi sove mens vi ser den menneskeskapte katastrofe og grusomhet ødelegge mennesker - når det finnes løsninger som endog ikke koster noe - og som alle parter er tjent med*.

"Skyldnernes problem er ikke lav moral, men lav inntekt, sier kommunikasjonsdirektør Arve Paulsen i inkassoselskapet Lindorff. Etter å ha studert selskapets saks- og skyldnerdatabase, har han funnet ut hvilke grupper som får flesteparten av namsmennenes regninger"

"For tre år siden ville justisminister Odd Einar Dørum hjelpe de fattige. Da kuttet han inkassoselskapenes salærer med 150 kroner. Siden den gang har han økt statens eget inkassogebyr med 2 297 kroner. Nedsettelsen av det private inkassosalæret ble omtalt som "et ledd i regjeringens kamp mot fattigdom i Norge". Dørum sendte ut pressemelding, og kom med følgende begrunnelse:--- Bakgrunnen for reduksjonen er at inkassosatsene har økt kraftig de siste årene. Grunnen til dette er at satsene i dag er knyttet til rettsgebyret, og at rettsgebyret har økt klart mer enn de alminnelige prisstigningen. Dette har ført til en vanskeligere situasjon for skyldnerne, sa han. "